Hørt om MIT Blackjack-teamet?

Det er fullt mulig å få snudd pokerspillet i sin favør uten å egentlig jukse. Men hvordan gjør man det? Og hvem har egentlig vært de beste på nettopp dette?

Det å spille poker er noe mange elsker å gjøre, noen gjerne mer enn andre. For noen er det spilleautomater som er greia, men for de som foretrekker Poker blir det nærmest en vitenskap. Det vil si at de bruker mye tid på å lære seg strategier som skal bedre deres vinnermuligheter når de spiller. Du har hørt at huset alltid vinner? Men det behøver ikke være sant om man bruker strategier og korttelling når man spiller. Noen andre teknikker som benyttes er en teknikk for å ha en oversikt over hvilke lave og høye kort som benyttes i kortstokken gjennom et spill. Denne teknikken kan brukes til å se hvorvidt man skal be om nytt kort eller la være når spillet nærmer seg slutten basert på hånden du har og kortene du da antar er igjen i kortstokken.

Organisert korttelling

Disse forskjellige metodene for korttelling har eksistert siden 1960-tallet. På 70-tallet var det seks studenter og noen ansatte på Bruton-Conner House på MIT som lærte seg forskjellige metoder for korttelling og bruk av strategier og statistikker når de spilte. For å teste ut kunnskapene sine tok de en tur til Atlantic City og spilte. Etter skolen var ferdig ble hele gjengen splittet og det var bare et par som var igjen i Massachusetts og arrangerte kurs i hvordan spille blackjack for omtrent 100 studenter.

I 1979 ble en ny gruppe startet og planen var å reise til Atlantic å spille igjen, og det ble til at en gruppe på fire stykker reiste til Atlantic. De hadde en investor og en profesjonell gambler på teamet, og dro med ikke mindre enn 5000 USD til å spille for. Samtidig rekrutterte de også flere studenter gjennom kursene de holdt gjennom Harvard sine frie klasser i januar 1980. Denne gruppen var ledet av J.P Massar. Det høres kanskje ikke mye ut i dag, men den gang var resultatet deres på 20 000 USD etter endt år, ganske imponerende.

I 1980 møtte Massar en annen avgangsstudent ved Harvard Business School, nemlig Bill Kaplan, som hadde hatt en suksessfull runde med korttelling i Las Vegas 3 år før dette. Han forsket på oddsene i poker og gjorde statistiske analyser for å finne ut hvordan man faktisk kunne vinne mer penger ved å spille poker. Han hadde fått en pris på 1000 USD fra Francis H. Burr-fondet da han gikk ut av Harvard i 1977, og disse pengene brukte han til å finansiere spillingen sin og etter 9 måneder med spilling satt han igjen med 35 000 USD.

For gjenkjennelige

Det å danne slike grupper og spille er ikke så veldig lett, ettersom casinoene også utvikler metoder for å ta de som teller kort mens de spiller. Jo flere det er, jo mer mistenkelig ser det ut, og da vil også casinoet plukke det opp og sørge for at de ikke får fortsette å spille. Etter noen runder i Las Vegas, ble gjengen til Kaplan så lett gjenkjent at de måtte flytte operasjonen sin til utlandet.

Kaplan etablerte etterhvert et nytt team som ble drevet som en bedrift på alle vis. Den hadde en ledelse, et konkret system for korttelling og veddemål, ettersom Kaplan syns metodene som Massar sitt team brukte, var unødvendig kompliserte og faktisk kostet dem en del gevinstpenger. Teamet hadde 89 000 USD til egenkapital og det ga en årlig avkastning på omtrent 250%. En god deltidsjobb med andre ord.